KORT HISTORIKK ØRLAND BÅTKLUBB
Arbeidet med å realisere småbåthavn på Austrått skjøt fart etter at Ørland Båtklubb ble reorganisert/vitalisert høsten 1976. Det ble valgt et styre bestående av Leif Gangås (formann), Arnt elven, Bjørn ring, Johan Lenes og Nils Sannan. Disse, samt noen som senere kom til, la i de nærmeste årene ned et stort og effektivt arbeid slik at havna kunne tas i bruk 1981. Senere har anlegget blitt bygd ut og har i dag flytebrygger med plass for 120 båter samt 8– 10 plasser for gjestebåter. Anlegget har siden startårene også fått utvidet parkeringsplass og et prektig klubbhus inneholdende toalett, dusj og vaskerom, to større selskapslokaler samt kjøkken.
Tilknyttet klubbhuset er også vinterlagringsplass for båter. Også andre «ansiktsløftinger» har resultert i at Austrått småbåthavn i dag fremstår som et usedvanlig vakkert og tiltalende anlegg som ofte høster stor anerkjennelse fra tilreisende som besøker havna.
ØSTRAAT FISKER-OG BÅTLAG
Ørland Båtklubb har også sin forhistorie og denne er å finne i en tidligere Ørland Båtklubb samt Østraat Fisker- og Båtlag som ble stiftet i 1967 med Einar Sivertsen som formann. I 1960-årene var interessen for småbåter og fritidsfiske sterkt stigende og behovet for hensiktsmessig havn følgelig også til stede. I følge Einar Sivertsen (nov 2008) var stiftelsen Østraat Fisker- og Båtlag like vel noe tilfeldig.
Etter en søndagstur ned til havneområdet på Austrått begynte jeg å tenke på at dette måtte være en fin-fin plass for småbåthavn.
Jeg tok omgående kontakt med Einar Solli for å søke råd og han var enig i at vi burde gjøre noe. Dermed inviterte vi til et møte og det ble fullt hus. Styre ble valgt, navn på laget bestemt og dermed var vi i gang, forteller Sivertsen.
Allerede under stiftelsesmøtet tegnet det seg hele 48 medlemmer og kontingenten ble satt til kr.10.- pr. medlem. Årsaken til at «Fisker» ble tatt med i lagsnavnet var rett og slett at men den gangen mente det da kunne bli enklere å få utbyggingsmidler fra bl. a Rikskystverket.
Arbeidet med mulig realisering av småbåthavn på Austrått ble satt i gang omgående. Formann Einar Sivertsen tok kontakt med daværende ordfører Johan Bakken som sammen med varaordfører Bjørkum ble med på befaring på Austrått og de må ha funnet ideen absolutt brukbar. Kommunens folk stilte seg i alle fall svært positivt. På denne tiden var konsulentfirmaet Asbjørn Myklebust engasjert av Ørland kommune til forskjellige oppdrag og firmaet ble, uten at det kostet Østraat Fisker- og Båtlag en eneste krone, anmodet om å utarbeide tegninger og andre nødvendige planer for småbåtanlegg på Austrått. Tegning med foreløpig kostnadsoverslag forelå allerede i mai 1970. Det er disse tegningene som er grunnlaget for utbyggingen som ble påbegynt nærmere 10 år senere men da i regi av et annet lag, nåværende Ørland Båtklubb.
KABEL TIL BESVÆR
I mars 1971 fikk Østrått Fisker- og Båtlag byggetillatelse fra Havnedirektøren og noe senere, i juli 1971, ga også Ørland kommune sin formelle tillatelse til at det kunne bygges småbåthavn på Austrått. Laget ble også gitt anledning til å sprenge ut stein til molobygging fra haugen like sør for nåværende klubbhus. Imidlertid måtte en del praktiske vanskeligheter ryddes av veien før det ble startet skikkelig arbeid med finansiering og realisering av anlegget. Største hinder viste seg å bli en kommunikasjonskabel som gikk over området. Denne kabelen tilhørende Forsvaret gikk fra Hasselvika og via Lundahaugen til Lørbern og måtte flyttes før eventuelt arbeid med småbåthavn kunne startes. Einar Sivertsen hadde flere møter med forsvarsrepresentanter om saken og etter hvert sa Forsvaret seg villig til å flytte kabelen mot en kostnad på kr 20.000. «Østraat Fisker- og Båtlag» hadde ikke midler til å imøtekomme dette.
Da ga vi opp, laget ble oppløst og jeg leverte alle papirene inkludert tegningene inn til Ørland kommune, forteller Einar Sivertsen.
Dette skjedde sommeren 1976 men det tok altså bare få måneder før en ny klubb ble stiftet og arbeidet kunne fortsette.
Den nevnte kabelen skapte også hodebry for den nye klubben. Kabelen måtte flyttes og en dag i oktober 1976 formidlet tilsynsmannen på Lundahaugen, Sverre Wildvang, kontakt mellom klubbens formann Leif Gangås og et par offiserer fra Hasselvika. Nå sa forsvarets folk seg plutselig villig til å flytte kabelen uten omkostninger for båtklubben. Forsvaret kom noe senere til Austrått med egen båt og kabelen ble flyttet med frivillig innsats fra båtklubbens medlemmer.
ØRLAND BÅTKLUBB
Parallelt med Østraat Fisker- og Småbåtlag var også et annet lag i virksomhet i bygda, nemlig Ørland Båtklubb stiftet våren 1974 med løytnant P. Andreassen som formann. Klubbens medlemmer var i det vesentligste rekruttert fra Brekstad-Hårbergområdene og målet var å få opparbeidet småbåthavn på Brekstad. Dette lot seg dog ikke gjøre, og klubbens virksomhet ebbet langsomt men sikkert ut uten at det er mulig å finne om den formelt ble oppløst eller ikke. Den synes i alle fall ikke å ha vært særlig virksom etter 1974.
Da den nye klubben ble etablert høsten 1976 var det egentlig bare navnet som ble «arvet». Medlemmene i nye Ørland Båtklubb var stort sett de samme som tidligere var å finne i «Østraat Fisker-og Småbåtlag» og de fleste hørte til i området Austrått-Røstad-Opphaug. Om så Ørland Båtklubbs stiftelsesår skal settes til 1974 eller 1977 bli vel nærmest et akademisk spørsmål. Ved oppstarten ble det registrert 101 medlemmer.
BREKSTAD-AUSTRÅTT?
Det aller første nyklubben gjorde var å henvende seg til Ørland kommune om å få disponere nordbassenget på Brekstad havn til fremtidig småbåthavn. Kommunens raske svar utelukket en slik ordning og dermed ble klubbøynene rettet mot Austrått. Klubben fikk fritt benytte ingeniør Årseth hos konsulentfirma Asbjørn Myklebust til planlegging og det ble i februar 1977 lagt frem en utbyggingsplan som omfattet 120 båtplasser. Inkludert molo, mudring og brygger ble hele anlegget kostnadsberegnet til 1,2 mill kroner.
DET LØSNER
Til tross for vesentlig innsats fra klubbstyrets side skjedde det egentlig lite i de påfølgende 2-3 årene men omkring 1980 tok ting virkelig til å skje. Det startet med at Ørland kommune bevilget kr. 3000.000 over en 4-årsperiode (1980-83). i 1980 inngikk Båtklubben en kontrakt med Sør-Trøndelag Fylke om opparbeidelse av stier i Austråttlunden. Først del ble fullført på dugnad samme sommer og skaffet klubben 100.000 kr i kassen. Forlengelser av stien samt brolegginger de neste 2 årene resulterte i ytterligere 120.000 kr. Alt dette arbeidet ble utført på dugnad og tjener medlemmene til ære. Oppmøtet var til tider noe svakt og ujevnt og ikke sjelden måtte styret bruke litt hard muntlig lut for å bedre oppmøtet. Men jobben ble altså utført. Tilskudd på 240.000 kr fra Kystdirektoratet samt låneopptak på kr 75.000 satte båtklubben i stand til å starte realisering av havneanlegget, Entreprenørfirmaet Grinnen sørget for tilkjøring av stein til molobygging, mudring ble fortatt, flytebrygger kom etter hver på plass og parkeringsplassen utvidet. I 1981 fikk klubben fra kommunen vederlagsfritt overta gamle torvfabrikken på stedet. Denne er nå utviklet til et meget pent og funksjonelt klubbhus med 2 store forsamlingslokaler, kjøkken, toalett, bad, vaskerom samt lokaler for båtopplag. Alt arbeidet med huset er utført på dugnad minus helt nødvendige fagarbeider som rør- og elektriske opplegg mm.
I 2007 ble en seksjonav den første flytebrygga skiftet ut og året etter enda en seksjon. Slike arbeider må også påregnes i de kommende år. Det må også regnes med andre til dels vesentlige vedlikeholdsarbeider og nyanskaffelse i årene fremover.
Ørland Båtklubb kan med rette være stolt over anlegget på Austrått og innsatsen som er lagt ned siden 1976. Anlegget vekker oppmerksomhet og høster ros og godord fra besøkende både til lands og vanns. Og klubben besitter anlegget uten å være gjeldsned-dynget…
AKTIV PERIODE
«Pionerstyret» holdt det, med noen utskiftinger underveis, gående helt frem til desember 1984 da Henry Skaret overtok formannsjobben etter Leif Gangås. I sitt første arbeidsår fikk Henry med seg i styret Leif Skei, Bjørn Nielsen, Bjørnar Nøsthaug og Edvin Fjærli. Dette styret, også med en del utskiftinger, holdt det gående frem til 1990. I perioden ble det utført mye og godt arbeid på havneanlegget/båthuset, og særlig synes aktiviteten å være ganske intens i 1986 og 87. Våren 1986 ble det oppnevnt hele 21 forskjellige arbeidslag ledet av en ansvarlig lagfører og disse lagene fikk helt spesifikke oppdrag for året. Selv om det forekom noe forfall, synes ordningen å gi gode resultater. I alle fall ble det både dette året og i de påfølgende utført mye verdifullt arbeide både på selve havneområdet og klubbhuset. Bl.a. ble det bygd båtrampe og tankanlegg, støpt og bygd trappetrinn ned mor havna, utført en rekke sikkerhetsanordninger på krana samt utvidelse av parkeringsplassen mm. Ordningen med utpekt arbeidslag ble også med hell praktisert da stiene lagt i Ausråttlunden noen år tidligere. Nå har det gått noen år uten denne dugnadsmåten, kanskje er tiden inne til å forsøke på nytt?
I 1987 ble moloen forlenget med 32 meter. Det ble også støpt toppdekke på forlengelsen. Også bryggene ble forlenget slik at det ble plass for 107 båter utenom gjestebryggen, nær samme antall som i dag.
SENERE ÅR
I 1990 overtok Svein Fredriksen som klubbleder etter Henry Skaret. Fredriksen funksjonstid ble dog kortvarig idet han reiste fra Ørland bare få måneder etter valget. Nestleder Harald Opphaug overtok vervet. Året etter overtok Leif Knutsen. Dette året (1992) ble gjestebryggen utvidet med 2-4 plasser, dessuten ble parkeringsplassen utvidet ytterligere ca. 170 kvm. Denne sommeren ble også starten på de årlige «St. Hansfestene» på havna. Det første arrangementet ble avviklet i samarbeid med «Musikklaget Kornetten», senere i båtklubbens egen regi. Disse festene har årlig gitt klubben til dels pene overskudd (opp til ca 90.000) og har således hatt positiv betydning for lagets økonomi. Leif Knutsens styre fikk for øvrig en noe dramatisk sorti under årsmøtet 2. februar 1996. Under sak 4. «Fastsettelse av kontingenter og avgifter», hadde styret etter lang og hard diskusjon fått gjennom sitt forslag om økninger på hele 100%. Men styrets forslag om nedskriving av medlemsinnskuddet skulle foregå over 10 år ble nedstemt med overveldende flertall. Dette resulterte i at hele det sittende styret stilte sine plasser ledige. Flere av medlemmene reagerte sterkt på dette. Resultatet ble imidlertid at det ble valgt et interimsstyre (Harald Opphaug, Trond Rønsholm, Knut H Schancke, Johan Lenes) og vedtatt innkallelse til ekstraordinært årsmøte 3 uker senere. Under dette ble Johan Lenes valgt til formann.
Med det slutter også denne lille historiske oversikten, de siste ti-årene er litt for nær historie til å få plass. Vi nevner likevel at det både i de siste 90-årene og i årene etter tusenårsskiftet har blitt utført mye og godt arbeid av medlemmene både på havneområdet og i huset. Største enkeltprosjekt var vel mudring av havna i 1998 ti en kostnad av ca. 172 mill. kroner. For øvrig pågår det kontinuerlig utskiftinger av brygger og utriggere mm. De fleste i medlemsflokken har bosted Ørland men det er også et betydelig innslag av utenbygds. Flere av disse har i sommerhalvåret tilknytning til Austrått Camping og er i vesentlig grad med på å skape godt miljø i klubben.
PS. Johan Lenes forble formann i klubben helt til 2005 da han reiste fra Ørland. Vervet ble da overtatt av Harald Ophaug som ble avløst av nåværende formann Bjarnar Reitan i 2009.
Skrevet av Arnt Tore Andersen (ca. 2009/red)
Arbeidet med å realisere småbåthavn på Austrått skjøt fart etter at Ørland Båtklubb ble reorganisert/vitalisert høsten 1976. Det ble valgt et styre bestående av Leif Gangås (formann), Arnt elven, Bjørn ring, Johan Lenes og Nils Sannan. Disse, samt noen som senere kom til, la i de nærmeste årene ned et stort og effektivt arbeid slik at havna kunne tas i bruk 1981. Senere har anlegget blitt bygd ut og har i dag flytebrygger med plass for 120 båter samt 8– 10 plasser for gjestebåter. Anlegget har siden startårene også fått utvidet parkeringsplass og et prektig klubbhus inneholdende toalett, dusj og vaskerom, to større selskapslokaler samt kjøkken.
Tilknyttet klubbhuset er også vinterlagringsplass for båter. Også andre «ansiktsløftinger» har resultert i at Austrått småbåthavn i dag fremstår som et usedvanlig vakkert og tiltalende anlegg som ofte høster stor anerkjennelse fra tilreisende som besøker havna.
ØSTRAAT FISKER-OG BÅTLAG
Ørland Båtklubb har også sin forhistorie og denne er å finne i en tidligere Ørland Båtklubb samt Østraat Fisker- og Båtlag som ble stiftet i 1967 med Einar Sivertsen som formann. I 1960-årene var interessen for småbåter og fritidsfiske sterkt stigende og behovet for hensiktsmessig havn følgelig også til stede. I følge Einar Sivertsen (nov 2008) var stiftelsen Østraat Fisker- og Båtlag like vel noe tilfeldig.
Etter en søndagstur ned til havneområdet på Austrått begynte jeg å tenke på at dette måtte være en fin-fin plass for småbåthavn.
Jeg tok omgående kontakt med Einar Solli for å søke råd og han var enig i at vi burde gjøre noe. Dermed inviterte vi til et møte og det ble fullt hus. Styre ble valgt, navn på laget bestemt og dermed var vi i gang, forteller Sivertsen.
Allerede under stiftelsesmøtet tegnet det seg hele 48 medlemmer og kontingenten ble satt til kr.10.- pr. medlem. Årsaken til at «Fisker» ble tatt med i lagsnavnet var rett og slett at men den gangen mente det da kunne bli enklere å få utbyggingsmidler fra bl. a Rikskystverket.
Arbeidet med mulig realisering av småbåthavn på Austrått ble satt i gang omgående. Formann Einar Sivertsen tok kontakt med daværende ordfører Johan Bakken som sammen med varaordfører Bjørkum ble med på befaring på Austrått og de må ha funnet ideen absolutt brukbar. Kommunens folk stilte seg i alle fall svært positivt. På denne tiden var konsulentfirmaet Asbjørn Myklebust engasjert av Ørland kommune til forskjellige oppdrag og firmaet ble, uten at det kostet Østraat Fisker- og Båtlag en eneste krone, anmodet om å utarbeide tegninger og andre nødvendige planer for småbåtanlegg på Austrått. Tegning med foreløpig kostnadsoverslag forelå allerede i mai 1970. Det er disse tegningene som er grunnlaget for utbyggingen som ble påbegynt nærmere 10 år senere men da i regi av et annet lag, nåværende Ørland Båtklubb.
KABEL TIL BESVÆR
I mars 1971 fikk Østrått Fisker- og Båtlag byggetillatelse fra Havnedirektøren og noe senere, i juli 1971, ga også Ørland kommune sin formelle tillatelse til at det kunne bygges småbåthavn på Austrått. Laget ble også gitt anledning til å sprenge ut stein til molobygging fra haugen like sør for nåværende klubbhus. Imidlertid måtte en del praktiske vanskeligheter ryddes av veien før det ble startet skikkelig arbeid med finansiering og realisering av anlegget. Største hinder viste seg å bli en kommunikasjonskabel som gikk over området. Denne kabelen tilhørende Forsvaret gikk fra Hasselvika og via Lundahaugen til Lørbern og måtte flyttes før eventuelt arbeid med småbåthavn kunne startes. Einar Sivertsen hadde flere møter med forsvarsrepresentanter om saken og etter hvert sa Forsvaret seg villig til å flytte kabelen mot en kostnad på kr 20.000. «Østraat Fisker- og Båtlag» hadde ikke midler til å imøtekomme dette.
Da ga vi opp, laget ble oppløst og jeg leverte alle papirene inkludert tegningene inn til Ørland kommune, forteller Einar Sivertsen.
Dette skjedde sommeren 1976 men det tok altså bare få måneder før en ny klubb ble stiftet og arbeidet kunne fortsette.
Den nevnte kabelen skapte også hodebry for den nye klubben. Kabelen måtte flyttes og en dag i oktober 1976 formidlet tilsynsmannen på Lundahaugen, Sverre Wildvang, kontakt mellom klubbens formann Leif Gangås og et par offiserer fra Hasselvika. Nå sa forsvarets folk seg plutselig villig til å flytte kabelen uten omkostninger for båtklubben. Forsvaret kom noe senere til Austrått med egen båt og kabelen ble flyttet med frivillig innsats fra båtklubbens medlemmer.
ØRLAND BÅTKLUBB
Parallelt med Østraat Fisker- og Småbåtlag var også et annet lag i virksomhet i bygda, nemlig Ørland Båtklubb stiftet våren 1974 med løytnant P. Andreassen som formann. Klubbens medlemmer var i det vesentligste rekruttert fra Brekstad-Hårbergområdene og målet var å få opparbeidet småbåthavn på Brekstad. Dette lot seg dog ikke gjøre, og klubbens virksomhet ebbet langsomt men sikkert ut uten at det er mulig å finne om den formelt ble oppløst eller ikke. Den synes i alle fall ikke å ha vært særlig virksom etter 1974.
Da den nye klubben ble etablert høsten 1976 var det egentlig bare navnet som ble «arvet». Medlemmene i nye Ørland Båtklubb var stort sett de samme som tidligere var å finne i «Østraat Fisker-og Småbåtlag» og de fleste hørte til i området Austrått-Røstad-Opphaug. Om så Ørland Båtklubbs stiftelsesår skal settes til 1974 eller 1977 bli vel nærmest et akademisk spørsmål. Ved oppstarten ble det registrert 101 medlemmer.
BREKSTAD-AUSTRÅTT?
Det aller første nyklubben gjorde var å henvende seg til Ørland kommune om å få disponere nordbassenget på Brekstad havn til fremtidig småbåthavn. Kommunens raske svar utelukket en slik ordning og dermed ble klubbøynene rettet mot Austrått. Klubben fikk fritt benytte ingeniør Årseth hos konsulentfirma Asbjørn Myklebust til planlegging og det ble i februar 1977 lagt frem en utbyggingsplan som omfattet 120 båtplasser. Inkludert molo, mudring og brygger ble hele anlegget kostnadsberegnet til 1,2 mill kroner.
DET LØSNER
Til tross for vesentlig innsats fra klubbstyrets side skjedde det egentlig lite i de påfølgende 2-3 årene men omkring 1980 tok ting virkelig til å skje. Det startet med at Ørland kommune bevilget kr. 3000.000 over en 4-årsperiode (1980-83). i 1980 inngikk Båtklubben en kontrakt med Sør-Trøndelag Fylke om opparbeidelse av stier i Austråttlunden. Først del ble fullført på dugnad samme sommer og skaffet klubben 100.000 kr i kassen. Forlengelser av stien samt brolegginger de neste 2 årene resulterte i ytterligere 120.000 kr. Alt dette arbeidet ble utført på dugnad og tjener medlemmene til ære. Oppmøtet var til tider noe svakt og ujevnt og ikke sjelden måtte styret bruke litt hard muntlig lut for å bedre oppmøtet. Men jobben ble altså utført. Tilskudd på 240.000 kr fra Kystdirektoratet samt låneopptak på kr 75.000 satte båtklubben i stand til å starte realisering av havneanlegget, Entreprenørfirmaet Grinnen sørget for tilkjøring av stein til molobygging, mudring ble fortatt, flytebrygger kom etter hver på plass og parkeringsplassen utvidet. I 1981 fikk klubben fra kommunen vederlagsfritt overta gamle torvfabrikken på stedet. Denne er nå utviklet til et meget pent og funksjonelt klubbhus med 2 store forsamlingslokaler, kjøkken, toalett, bad, vaskerom samt lokaler for båtopplag. Alt arbeidet med huset er utført på dugnad minus helt nødvendige fagarbeider som rør- og elektriske opplegg mm.
I 2007 ble en seksjonav den første flytebrygga skiftet ut og året etter enda en seksjon. Slike arbeider må også påregnes i de kommende år. Det må også regnes med andre til dels vesentlige vedlikeholdsarbeider og nyanskaffelse i årene fremover.
Ørland Båtklubb kan med rette være stolt over anlegget på Austrått og innsatsen som er lagt ned siden 1976. Anlegget vekker oppmerksomhet og høster ros og godord fra besøkende både til lands og vanns. Og klubben besitter anlegget uten å være gjeldsned-dynget…
AKTIV PERIODE
«Pionerstyret» holdt det, med noen utskiftinger underveis, gående helt frem til desember 1984 da Henry Skaret overtok formannsjobben etter Leif Gangås. I sitt første arbeidsår fikk Henry med seg i styret Leif Skei, Bjørn Nielsen, Bjørnar Nøsthaug og Edvin Fjærli. Dette styret, også med en del utskiftinger, holdt det gående frem til 1990. I perioden ble det utført mye og godt arbeid på havneanlegget/båthuset, og særlig synes aktiviteten å være ganske intens i 1986 og 87. Våren 1986 ble det oppnevnt hele 21 forskjellige arbeidslag ledet av en ansvarlig lagfører og disse lagene fikk helt spesifikke oppdrag for året. Selv om det forekom noe forfall, synes ordningen å gi gode resultater. I alle fall ble det både dette året og i de påfølgende utført mye verdifullt arbeide både på selve havneområdet og klubbhuset. Bl.a. ble det bygd båtrampe og tankanlegg, støpt og bygd trappetrinn ned mor havna, utført en rekke sikkerhetsanordninger på krana samt utvidelse av parkeringsplassen mm. Ordningen med utpekt arbeidslag ble også med hell praktisert da stiene lagt i Ausråttlunden noen år tidligere. Nå har det gått noen år uten denne dugnadsmåten, kanskje er tiden inne til å forsøke på nytt?
I 1987 ble moloen forlenget med 32 meter. Det ble også støpt toppdekke på forlengelsen. Også bryggene ble forlenget slik at det ble plass for 107 båter utenom gjestebryggen, nær samme antall som i dag.
SENERE ÅR
I 1990 overtok Svein Fredriksen som klubbleder etter Henry Skaret. Fredriksen funksjonstid ble dog kortvarig idet han reiste fra Ørland bare få måneder etter valget. Nestleder Harald Opphaug overtok vervet. Året etter overtok Leif Knutsen. Dette året (1992) ble gjestebryggen utvidet med 2-4 plasser, dessuten ble parkeringsplassen utvidet ytterligere ca. 170 kvm. Denne sommeren ble også starten på de årlige «St. Hansfestene» på havna. Det første arrangementet ble avviklet i samarbeid med «Musikklaget Kornetten», senere i båtklubbens egen regi. Disse festene har årlig gitt klubben til dels pene overskudd (opp til ca 90.000) og har således hatt positiv betydning for lagets økonomi. Leif Knutsens styre fikk for øvrig en noe dramatisk sorti under årsmøtet 2. februar 1996. Under sak 4. «Fastsettelse av kontingenter og avgifter», hadde styret etter lang og hard diskusjon fått gjennom sitt forslag om økninger på hele 100%. Men styrets forslag om nedskriving av medlemsinnskuddet skulle foregå over 10 år ble nedstemt med overveldende flertall. Dette resulterte i at hele det sittende styret stilte sine plasser ledige. Flere av medlemmene reagerte sterkt på dette. Resultatet ble imidlertid at det ble valgt et interimsstyre (Harald Opphaug, Trond Rønsholm, Knut H Schancke, Johan Lenes) og vedtatt innkallelse til ekstraordinært årsmøte 3 uker senere. Under dette ble Johan Lenes valgt til formann.
Med det slutter også denne lille historiske oversikten, de siste ti-årene er litt for nær historie til å få plass. Vi nevner likevel at det både i de siste 90-årene og i årene etter tusenårsskiftet har blitt utført mye og godt arbeid av medlemmene både på havneområdet og i huset. Største enkeltprosjekt var vel mudring av havna i 1998 ti en kostnad av ca. 172 mill. kroner. For øvrig pågår det kontinuerlig utskiftinger av brygger og utriggere mm. De fleste i medlemsflokken har bosted Ørland men det er også et betydelig innslag av utenbygds. Flere av disse har i sommerhalvåret tilknytning til Austrått Camping og er i vesentlig grad med på å skape godt miljø i klubben.
PS. Johan Lenes forble formann i klubben helt til 2005 da han reiste fra Ørland. Vervet ble da overtatt av Harald Ophaug som ble avløst av nåværende formann Bjarnar Reitan i 2009.
Båthuset - kort historikk
Skrevet av Arnt Tore Andersen
Dette huset ble bygd i 1917/19 i forbindelse med etablering av en torvstrøfabrikk i området. Fabrikken ble reist på et areal like nordøst for Ingvar Bergs eiendom. Åfjordingen Akim Murvold ble hentet hit som leder og maskinist ved fabrikken. Meningen var at torvstrøet skulle skipets ut fra Austrått og således omsettes utenbygds. Det nåværende båthuset/klubbhuset ble følgelig bygd som lager for torvstrøet som skulle skipes ut. Slikt torvstrø ble gjerne benyttet av bøndene som strø i kubåser og heste- og grisebinger mm. Noe ble også skipet ut som brennselstorv. 15-20 personer var ansatt ved bedriften. Denne strøfabrikken viste seg dessverre ikke å ha livets rett og den ble lagt ned etter kun få års drift, trolig allerede i 1925/26.
Senere ble huset benyttet som høylager av driverne av Austrått gods. Under krigen ble huset beslaglagt av tyskerne og da benyttet som lager for alskens militært utstyr. Tyskerne foretok visstnok også visse forsterkninger av bygget. I etterkrigstiden var huset og tomteområdet Ørland kommunes eiendom inntil den ble overdratt til/kjøpt av Ørland Båtklubb i 2017.
Molobygging tidlig 80-åra
